Påskesøndagen har vært like fin som de andre påskedagene. I dag har jeg latet meg litt og kun gått en tur rundt Djupadalen, ca 1 1/2 times tur.
Flott tur, men glad jeg har et sterkt hjerte. Mens jeg gikk nedover en bakke med et gjerde langs siden, hoppet plutselig en svær haug med tørt gras opp foran meg..... Ja, du leste rett. Da den første forskrekkelsen hadde lagt seg skjønte jeg at noen barn/ ungdommer hadde kamuflert seg for å skremme folk. Flere personer lå helt inntil gjerde og hadde du ikke visst hva det var, hadde du aldri sett noe annet enn en haug med tørt gras. En helt fantastisk kamuflasje, og jeg måtte jo le litt da hjerte mitt hadde roet seg. Antar at ungdommene hadde det skikkelig morsomt :) Det viser seg at de har holdt på med dette en stund og det har også stått om dem i lokalavisa. Noen filmer og filmsnuttene med de mest skremte blir lagt ut på You-tube. Jeg tror heldigvis ikke at jeg havner der :)
Ellers begynner mitt lille bilde å ta form, nå ser dere noenlunde hva det blir....
I dag er det 30 år siden min sønn ble født, han har vi feiret i ettermiddag. Du allverden som tiden går.
Og siden har var så kald sist vi gikk tur sammen hadde jeg blandt annet strikket lue og vanter til han. Med dobbelt garn for at de skulle være ekstra gode og varme. Nå håper jeg at han ikke fryser neste gang han er ute og leker med ungene :)
Fremdeles litt igjen av påsken:
Ønsker alle en fin påskesøndagskveld!
Anette