Hei, alle sammen!
Nå er det jammen meg lenge siden sist. Jeg kjenner at jeg har savnet bloggingen og ikke minst følge med på alle de flotte bloggene der ute. Nå er våren på full frammarsj og jeg kjenner at jeg våkner langsomt etter vinterdvalen.
Denne gangen har jeg lyst til å dele et innlegg fra min datters blogg PeriodEvys. Stort sett skriver hun ærlig og usminket om sin hverdag med sine barn og om herlige og humoristiske turer og aktiviteter.
Denne historien er fra 1984. Litt annerledes og helt skjønn. Du kan lese den HER
Det er rart hvordan noen mennesker griper en spesielt. Du møter dem tilfeldig,... et kort øyeblikk... og du glemmer dem aldri igjen. Og noen ganger krysser vi våre egne spor helt tilfeldig.
Ta vare på øyeblikket og hverandre!
Jeg kommer snart tilbake :)
Anette