er amerikansk forfatter. Han har skrevet flere diktsamlinger, men er mest kjent for Mother Said (1996), en samling tragikomiske dikt om en mors overbeskyttende råd til sin sønn. Erlend Loes gjendiktning, Sa mor (1997) ble en stor salgssuksess i Norge og ble i 1999 dramatisert og satt opp på Centralteatret i Oslo. Oppfølgeren My Therapist Said (1998), som også er gjendiktet til norsk av Loe, under tittelen Sa terapeuten min (1998), er holdt i samme stil og handler først og fremst om kjærlighet. Father Said kom i 2004. (Tekst og bilde hentet fra Store norske leksikon)
. . . . min dagbok om håndarbeid, gjenbruk, mat, interiør, turene mine, og andre ting som skjer mellom himmel og jord . . . .
Sider
søndag 29. april 2012
lørdag 28. april 2012
Nostalgi
Etter en liten gjennomgang av ting og tang i garderoben fant jeg min gamle turndrakt. Denne vekker virkelig gamle minner. Husker jeg begyndte på turn da jeg var fire år i Gamle Turnhallen i Haugesund. Masse unger og foreldre, kaos og svettelukt i garderoben. Og turnsokkene hadde en helt spesiell lukt husker jeg.
En gang jeg som fireåring strevde med å få på meg skoene etter trening og reiste meg opp igjen var verden helt svart. Da sto jeg under skjørtet til en stor dame. Og jeg var kjempeflau etterpå.
Ellers husker jeg den gamle damen som spilte piano i turnsalen på hver øvelse og oppvisning, hun syntes jeg alltid så så snill ut. Og den mer bestemte turninstruktøren.
Jeg var kjemestolt og kry når jeg kunne ta på meg denne flotte matrosdrakten og være med på turnoppvisning som juleavslutning. Kan ennå kjenne forventningen og kriblingen i magen da jeg gikk ut i salen sammen med de andre ungene og visste at så mange skulle se på oss. Og hele gulvet var merket med krysser, så vi visste godt hvor vi skulle stå.
Ja, det var tider det. Jeg gikk på turn til jeg var 14 år. Da var det slutt. På den tiden var jeg blitt litt mer opptatt av andre ting.
Feks. gutter og sånt....:=) Men jeg har utrolig mange flotte minner fra denne tiden med fellesskap, oppvisninger og stevner rundt om kring i Rogaland. Gøy å mimre.
Ha en fin helg alle sammen!
En gang jeg som fireåring strevde med å få på meg skoene etter trening og reiste meg opp igjen var verden helt svart. Da sto jeg under skjørtet til en stor dame. Og jeg var kjempeflau etterpå.
Ellers husker jeg den gamle damen som spilte piano i turnsalen på hver øvelse og oppvisning, hun syntes jeg alltid så så snill ut. Og den mer bestemte turninstruktøren.
Jeg var kjemestolt og kry når jeg kunne ta på meg denne flotte matrosdrakten og være med på turnoppvisning som juleavslutning. Kan ennå kjenne forventningen og kriblingen i magen da jeg gikk ut i salen sammen med de andre ungene og visste at så mange skulle se på oss. Og hele gulvet var merket med krysser, så vi visste godt hvor vi skulle stå.
Ja, det var tider det. Jeg gikk på turn til jeg var 14 år. Da var det slutt. På den tiden var jeg blitt litt mer opptatt av andre ting.
Feks. gutter og sånt....:=) Men jeg har utrolig mange flotte minner fra denne tiden med fellesskap, oppvisninger og stevner rundt om kring i Rogaland. Gøy å mimre.
Ha en fin helg alle sammen!
tirsdag 24. april 2012
Med hjerte på rette døra!
Jeg var innom en blomsterbutikk her en dag. Her fant jeg et kjempefint hjerte som jeg kjøpte med meg. Tenkte litt på hvor jeg skulle henge det og kom fram til at det måtte henge på do-døra! Som sagt, så gjort. Do døra ble det, selv om ikke hjerte er rødt. Nå vil alle mine gjester som måtte trenge det finne fram, tenkte jeg.
Men ennå har vi skikken med å merke dodørene i hjemmene våre med hjerte. Heldigvis skjærer vi ikke hull i dem lenger. Men en koselig skikk synes nå jeg at det er.
Så folkens... heng et hjerte på døra og vis vei! Lykke til!
Anette
Vi vet jo alle hva slags rom som befinner seg bak en dør med hjerte. Men hvorfor akkurat et hjerte? Og når begynte
man å lage hjerte i døra ? Det er allslags merkverdige ting jeg undrer meg over.
Har prøvd å finne litt ut om dette på nettet. Men det er tydelig at ingen har jobbet systematisk med hjertedoens opprinnelse. Kanskje noen som føler seg kallet?
Det jeg imidlertid har funnet ut er at da det ble vanlig med utedo ble det skåret ut små hull i veggen for å slippe inn lys. Det kunne være runde, trekantede, firkantent eller hjerteformet. De skulle ikke være for store, da kunne andre se inn. Og litt privatliv ville man jo ha. Og så ble det nok for kaldt og trekkfullt på vinterstid. Godt at disse tidene er forbi, spør du meg.Har prøvd å finne litt ut om dette på nettet. Men det er tydelig at ingen har jobbet systematisk med hjertedoens opprinnelse. Kanskje noen som føler seg kallet?
Men ennå har vi skikken med å merke dodørene i hjemmene våre med hjerte. Heldigvis skjærer vi ikke hull i dem lenger. Men en koselig skikk synes nå jeg at det er.
Så folkens... heng et hjerte på døra og vis vei! Lykke til!
Anette
mandag 23. april 2012
En rose!
Noen små roser ble det også anledning til å lage i helga. Den første var imidlertid en utfordring. Mener selv at jeg er dreven i hekling, men denne måtte jeg streve litt med. Litt vanskelig å lese mønsteret, tror jeg rekket den opp fire ganger. Men resultaltet ble bra, en søt liten rose ble det tilslutt. Jeg har brukt dobbelt garn, bomull og syntetisk og heklenål 4.
søndag 22. april 2012
Helg på Haukeliseter
Denne helga har vi tilbrakt på Haukeliseter turisthytte. Vi prøver å få tatt noen turer opp hver vinter for å kose oss og ha gode opplevelser i fjellheimen. Skigåing, badestamp og tre-retters middag med nydelig vin på kvelden. Denne helga ble som vanlig helt topp. Flott vær og godt selskap. Her kommer en liten stemningsrapport fra lørdagen hvor vi tilbrakte 4 - 5 timer på tur.
Anette
Naturens eget kunstverk |
Snøsmelting |
Luksus på tur |
Kreativiteten tok overhånd og Hauk E. Li ble skapt |
To flotte karer |
Snø og stein/ vinter og vår |
torsdag 19. april 2012
Å være tilstede
Å være
tilstede i sitt eget liv handler for meg om være der jeg er, her og nå. Det handler om å være tilstede med mine
fysiske sanser, høre alle lyder, lukte blomstene, kjenne sola eller vinden. Det
handler også for meg om å klare å stenge ute alle forstyrrende elementer som
sliter meg ut, plager meg eller gjør meg trist og lei.
I min
hektiske hverdag ligger imidlertid tankene mine ofte langt i forkant av der jeg
er nå. Jeg vil tro de fleste kjenner seg igjen. Om morgenen når jeg står opp er
tankene min allerede på jobb, i full gang med planlegging av arbeidsoppgaver.
På jobb er tankene mine i full gang med å planlegge neste arbeidsoppgave, eller
hvordan jeg skal organisere handling, middag, husarbeid osv. Eller jeg plager
meg selv med tanker om fortiden, ting som er sagt eller gjort og som jeg
overhode ikke kan gjøre noe med.
Noen ganger kjenner jeg at jeg må skjerme meg for inntrykk og
negative tanker. Og det skal jeg si ikke er like lett når en i tillegg er
sliten. Det kan være vanskelig å komme ut av et fastlåst spor. Negative tanker
kverner rundt og rundt og setter seg tilslutt fast i alle muskler og ledd. De
fleste av oss har vel vært der en eller annen gang.
Av og til må
jeg stoppe opp tenke. Hva er det egentlig jeg holder på med? Har jeg i det hele tatt vært tilstede i livet
mitt i dag? Det er da jeg prøver meg på mindfulness, som det så fint heter,
eller oppmerksomt nærvær. Eller ganske enkelt å være våken i nået.
Og av og til
får jeg det til. Har lyst til å dele med dere et lite minne fra en varm vårdag
for lenge, lenge siden. Som jeg skrev ned mens jeg hadde det ferskt i minne.
Kjenner at jeg blir varm og avslappet i hele kroppen når jeg tenker på den
opplevelsen.
PÅFYLL
Akkurat nå
sitter jeg her på
en solvarm steinhelle.
Ingen menneskeskapte
lyder forstyrrer
meg.
Bare fuglekvitter og
humlesurr høres,
og det dufter blomstrende rips og
nylaget kaffe.
Katten stryker seg inntil
meg og vil ha kos,
og jeg er priviligert som
får lov til å gi den min
kjærlighet.
Dette øyeblikket
akkurat nå
fyller meg med ny energi og
får meg til å føle at
jeg virkelig
lever!
Anette
tirsdag 17. april 2012
"Sa mor"
Hal Sirowitz
Noen forfattere har gjort sterkere inntrykk på meg enn andre. Blandt annet Hal Sirowitz. Da jeg første gang leste diktene hans, syntes jeg de var morsomme. Etterhvert syntes jeg ikke det. Men allikevel har jeg lest de to første diktbøkene hans flere ganger, rett og slett fordi jeg synes de er utrolig bra.
Her er en liten smakebit fra "Sa mor":
Ingen flere fødselsdager
Ikke lek med paraplyen i butikken,
sa Mor. Det er så mange glass med spagehettisaus
over hodet ditt, og de kan falle på deg
& du kan dø.
Da vil du ikke kunne gå på festen i kveld,
eller til bowlinghallen i morgen.
Og i stedet for å feire fødselsdagen din
med brus og kake, blir vi hvert år nødt til å marker dødsdagen din med te og kjeks.
Og din far og jeg vil ikke kunne spise
spagetti lenger, fordi marinarasausen
kommer til å minne oss om deg.
Dette må jo være konsekvensanalyse på sitt beste, eller kanskje heller verste?! Han har iallefall ikke hatt det lett denne karen. I følge et intervju jeg hørte med han, var det sånn barndommen hans var. Da er det forståelig at han ikke utgav disse bøkene før etter at foreldrene var døde.
Ingen flere fødselsdager
Ikke lek med paraplyen i butikken,
sa Mor. Det er så mange glass med spagehettisaus
over hodet ditt, og de kan falle på deg
& du kan dø.
Da vil du ikke kunne gå på festen i kveld,
eller til bowlinghallen i morgen.
Og i stedet for å feire fødselsdagen din
med brus og kake, blir vi hvert år nødt til å marker dødsdagen din med te og kjeks.
Og din far og jeg vil ikke kunne spise
spagetti lenger, fordi marinarasausen
kommer til å minne oss om deg.
Dette må jo være konsekvensanalyse på sitt beste, eller kanskje heller verste?! Han har iallefall ikke hatt det lett denne karen. I følge et intervju jeg hørte med han, var det sånn barndommen hans var. Da er det forståelig at han ikke utgav disse bøkene før etter at foreldrene var døde.
Abonner på:
Innlegg (Atom)