Å være tilstede

Å være tilstede i sitt eget liv handler for meg om være der jeg er, her og nå.  Det handler om å være tilstede med mine fysiske sanser, høre alle lyder, lukte blomstene, kjenne sola eller vinden. Det handler også for meg om å klare å stenge ute alle forstyrrende elementer som sliter meg ut, plager meg eller gjør meg trist og lei.

I min hektiske hverdag ligger imidlertid tankene mine ofte langt i forkant av der jeg er nå. Jeg vil tro de fleste kjenner seg igjen. Om morgenen når jeg står opp er tankene min allerede på jobb, i full gang med planlegging av arbeidsoppgaver. På jobb er tankene mine i full gang med å planlegge neste arbeidsoppgave, eller hvordan jeg skal organisere handling, middag, husarbeid osv. Eller jeg plager meg selv med tanker om fortiden, ting som er sagt eller gjort og som jeg overhode ikke kan gjøre noe med.

Noen ganger kjenner jeg at jeg må skjerme meg for inntrykk og negative tanker. Og det skal jeg si ikke er like lett når en i tillegg er sliten. Det kan være vanskelig å komme ut av et fastlåst spor. Negative tanker kverner rundt og rundt og setter seg tilslutt fast i alle muskler og ledd. De fleste av oss har vel vært der en eller annen gang.

Av og til må jeg stoppe opp tenke. Hva er det egentlig jeg holder på med?  Har jeg i det hele tatt vært tilstede i livet mitt i dag? Det er da jeg prøver meg på mindfulness, som det så fint heter, eller oppmerksomt nærvær. Eller ganske enkelt å være våken i nået.

Og av og til får jeg det til. Har lyst til å dele med dere et lite minne fra en varm vårdag for lenge, lenge siden. Som jeg skrev ned mens jeg hadde det ferskt i minne. Kjenner at jeg blir varm og avslappet i hele kroppen når jeg tenker på den opplevelsen.

                                                                                                                     PÅFYLL

Akkurat nå

sitter jeg her på

en solvarm steinhelle.

Ingen menneskeskapte

lyder forstyrrer

meg.

Bare fuglekvitter og

humlesurr høres,

og det dufter blomstrende rips og

nylaget kaffe.

Katten stryker seg inntil

meg og vil ha kos,

og jeg er priviligert som 

får lov til å gi den min

kjærlighet.

Dette øyeblikket

akkurat nå

fyller meg med ny energi og

får meg til å føle at

jeg virkelig

lever!

Anette