Hal Sirowitz
f. 1949
er amerikansk forfatter. Han har skrevet flere diktsamlinger, men er mest kjent for Mother Said (1996), en samling tragikomiske dikt om en mors overbeskyttende råd til sin sønn. Erlend Loes gjendiktning, Sa mor (1997) ble en stor salgssuksess i Norge og ble i 1999 dramatisert og satt opp på Centralteatret i Oslo. Oppfølgeren My Therapist Said (1998), som også er gjendiktet til norsk av Loe, under tittelen Sa terapeuten min (1998), er holdt i samme stil og handler først og fremst om kjærlighet. Father Said kom i 2004. (Tekst og bilde hentet fra Store norske leksikon)
Noen forfattere har gjort sterkere inntrykk på meg enn andre. Blandt annet Hal Sirowitz. Da jeg første gang leste diktene hans, syntes jeg de var morsomme. Etterhvert syntes jeg ikke det. Men allikevel har jeg lest de to første diktbøkene hans flere ganger, rett og slett fordi jeg synes de er utrolig bra.
Her er en liten smakebit fra "Sa mor":
Ingen flere fødselsdager
Ikke lek med paraplyen i butikken,
sa Mor. Det er så mange glass med spagehettisaus
over hodet ditt, og de kan falle på deg
& du kan dø.
Da vil du ikke kunne gå på festen i kveld,
eller til bowlinghallen i morgen.
Og i stedet for å feire fødselsdagen din
med brus og kake, blir vi hvert år nødt til å marker dødsdagen din med te og kjeks.
Og din far og jeg vil ikke kunne spise
spagetti lenger, fordi marinarasausen
kommer til å minne oss om deg.
Dette må jo være konsekvensanalyse på sitt beste, eller kanskje heller verste?! Han har iallefall ikke hatt det lett denne karen. I følge et intervju jeg hørte med han, var det sånn barndommen hans var. Da er det forståelig at han ikke utgav disse bøkene før etter at foreldrene var døde.
Ingen flere fødselsdager
Ikke lek med paraplyen i butikken,
sa Mor. Det er så mange glass med spagehettisaus
over hodet ditt, og de kan falle på deg
& du kan dø.
Da vil du ikke kunne gå på festen i kveld,
eller til bowlinghallen i morgen.
Og i stedet for å feire fødselsdagen din
med brus og kake, blir vi hvert år nødt til å marker dødsdagen din med te og kjeks.
Og din far og jeg vil ikke kunne spise
spagetti lenger, fordi marinarasausen
kommer til å minne oss om deg.
Dette må jo være konsekvensanalyse på sitt beste, eller kanskje heller verste?! Han har iallefall ikke hatt det lett denne karen. I følge et intervju jeg hørte med han, var det sånn barndommen hans var. Da er det forståelig at han ikke utgav disse bøkene før etter at foreldrene var døde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar