Fra Finse til Geiterygghytta!

I år hadde vi bestemt oss for å gå fra Finse og gjennom vakre Aurlandsdalen til vi tilslutt skulle ende opp i Flåm. En av de mest populære turene i Norge. Dette er en tur over tre dager med dagsetapper fra fem til syv timer (eks. pauser). Dessverre fikk vi bare med oss de to første dagene da min kjære skadet kneet og vi måtte avlyse siste etappe. Men vi har bestemt oss for å dra tilbake og ta den turen før det går alt for lang tid.
Fra Bergen tok vi tog til Finse med første overnatting på Finsehytta (1222 m.o.h.)

Finsehytta

Her er utsikten fra rommet vårt på Finsehytta og utover fjellheimen. Rikelig med snø, men vi ble forsikret om at  det ikke skulle være noe problem å gå på den, hvilket det heller ikke var. For den som skal innom denne hytta og er glad i øl vil jeg anbefale å prøve vertens hjemmebrygga. Jeg er ikke spesielt glad i hjemmelaget øl, men dette smakte virkelig godt. Verten, Edvard Sæbø har brygget øl i mange år og da han tok over som vert ved Finsehytta, tok han likegodt med seg alt utstyr til fjells. Godt fjellvann er utgangspunkt for god drikke! Les mer om dette her

Madamen er klar for tur!

Når turutstyret kommer på og sekken er godt plassert  på ryggen, ja da kjenner jeg at jeg stortrives. Dette er min beste måte å slappe av på. Gå seg trett og tanketom er bare helt vidunderlig.

Klemsbu

På vei opp mot Sankt Pål var det lavt skydekke, men heldigvis ikke regn. Litt tungt å gå, men med rolig og jevnt tempo gikk det kjempebra.   

Snøsmeltingen kunne merkes, men ikke helt sommer enda.
Og dessverre, innimellom skjer det  uhell. Min kjære skulle fylle vannflasken min og klarte å vri kneet sitt. "Pass deg og ikke gå inn til steinene. Der er det lett å trø igjennom", hadde han nettopp sagt til meg. Men gjorde det heller selv og så var det gjort. Vondt var det, men resten av turen gikk rimelig greit. Iallefall denne dagen!

På Klemsbu (1600 m.o.h.) ved Sankt Pål tok vi i lunch. Og det smakte godt, trett og sultne som vi var. Da hadde vi gått ca en tredjedel av dagsetappen. Vi hadde hatt lyst til å ta avstikkeren opp på toppen av Sankt Pål (1694 m.o.h.), men med så lavt skydekke hadde det ingenting for seg.

Merkingen av turløypene var stort sett veldig bra, noen litt mer kunstneriske enn andre.                                                                                 

Innimellom fant vi jammen meg litt blomster og noen sauer mellom snøfonnene.

Og endelig var vi framme ved Geiteryggshytta (1224 m.o.h.) etter ca 7 timer på vandring. En flott DNT-hytte, hvor bestyrer Jan hadde både kaniner og reinkalver hoppende og gående rundt dørene. Koselig for små og store. Her kan du lese litt mer om hytta og det som foregår her.

Geiterygghytta

Siste tre kilometerne fikk vi regnet på oss og det var deilig å komme i hus. Tror vi klarte å holde oss våkne og være sosiale fram til halv ti, da var det jamnt slutt og køyene ble inntatt. Faktisk ble vi beæret med brudesuiten. Og siden vi bare har vært gift i halvannet år syntes vi det passet godt. Men her var lettveggene veldig lette, og med flere cm gliper inn til naborommet var ikke dette rommet spesielt godt egnet til det:=). Men tanken var god:=)
Ellers må jeg si at vi treffer utrolig mange hyggelige folk på hyttene rundt om i fjellheimen. Sammen med vakre naturopplevelser gir også disse møtene gode minner. Så også denne gangen.

Men, dag to går gjennom vakre Aurlandsdalen! 

Anette